ORIENTERING
Kartet er vårt viktigste hjelpemiddel når vi skal ta oss frem i ukjent terreng. Derfor bør alle som liker å ferdes i skog og fjell, kunne bruke et kart. Har du først lært kunsten, vil du få nytte og glede av de mange opplysningene kartet gir. Kartet vil være en fast del av turutstyret. Du kan fritt velge din egen vei, og turene bil by deg enda flere opplevelser.
De fem grunnleggende prinsippene:
Å holde kartet orientert:
Det vil si at man holder kartet slik at øvre kant av kartet ligger mot nord.
Å ha kartkontakt:
Innebærer å vite nøyaktig hvor man er på kartet.
Ledelinjer:
Er detaljer i terrenget som er lett å følge. Feks. stier, veier, kraftlinjer,steingjerder, vann, stup...
Holdepunkt:
Det er et sted hvor du er sikker på at du er. Det kan være en sti som krysser en bekk.
Tommelgrep:
Hold tommelen ved siste holdepunkt. Da er det mye lettere å finne igjen hvor man er når man ser på kartet.
Lær deg hvordan du skal lese et kart, hva de forskjellige tegnene på kartet betyr. Når du har gjort det kan du prøve å gå på et kjent sted og se om du klarer å følge med hvor du er på kartet. Lederne kan legge ut poster i området, og så skal speiderne prøve å finne disse postene. Ikke for vanskelig i begynnelsen. Det er lurt å ha noen sjekkpunkter underveis.
Gå utenom store og bratte høyder. Det er ikke lurt å gå ned i daler hvis du kan holde høyden.
Hvordan finne nord og sør med klokken.
Om dagen når sola er synlig, kan du bruke klokken som kompass. La lilleviseren peke mot sola. Ved å halvere vinkelen mellom lilleviseren og 12-tallet, vil halveringsvinkelen vise rett nord-sør. Før klokken 12 er sør til venstre for 12-tallet, etter klokken 12 er sør til høyre. Er klokken din stilt etter sommertid, må du stille den tilbake til normal tid for å finne sør ved hjelp av klokken og sola
Det er også en del tegn du kan se etter i skogen for å finne nord og sør. Dette kan være nyttig å vite, men du må ikke stole helt på disse tegnene.
Det er feks. vanlig at maurtua ligger vendt mot sør.
På trær som står fritt, er ofte greinene som vender mot sør de frodigste.
Bjørka er vanligvis svartest på nordsiden.
Eineren vokser vesentlig i sørhellinger.
Årringene i stubben er oftest bredest på sørsiden.
Vil du vite mer om orientering kan du lese i speiderboka, spørre en leder eller låne bøker på bibiloteket.
