Forbilder 

Odd Arild Nessa (Februar, 2011)

Da jeg var 10 år var jeg fan av Elvis. Han så på meg hver gang jeg gikk inn på rommet mitt. Der hang han så fin og stilig, på en plakat over sengen. Jeg husker at jeg hadde lyst å bli akkurat som han. Jeg hadde flere Elviskasetter, og jeg spilte sangene om og om igjen…

I ettertid ser jeg at jeg hadde flere forbilder som betydde betraktelig mye mer enn den musikalske inspirasjonen jeg fikk fra artisten over sengen. Bestefar. Han var der for meg – også når han ikke var der fysisk tilstede. Et sterkt minne, som jeg fortsatt kan leve meg inn i, er meg selv og mine brødre på fanget mens han leser i Bibelen og ber for oss.

Da jeg ble litt eldre, begynte jeg på ungdomsklubb i kirka. Blant alle der var det en som tok tak i meg. Ungdomsarbeideren. Han så meg og utfordret meg. Han var der for meg. Spesielt husker jeg da han satte seg ved siden av meg og spurte hva jeg hadde tenkt å gjøre med livet mitt. Han satte spor i meg som fortsatt lever i mine valg. 

En stor artistplakat på veggen kan gi både inspirasjon og ærefrykt, men aldri erstatte den nære relasjonen som skapes i personlige møter. Det er her de største forbildene kan sette avtrykk. Og det er de nære vitnene som kanskje best kan formidle historiens viktigste mann,  som levde for vel 2000 år siden. En mann som i dag skaper personlige møter med mennesker og setter spor.

1. Peter 5,3:”Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken”.

Hilsen Oddi